Spillteori og klimapolitikk

Spillteori er en teori som brukes for å simulere både atferd og valgsituasjoner for deltakere/personer som står ovenfor bestemte handlingsalternativer. Hver og en deltaker handler med eller uten informasjon om de andre deltakerne sine strategier. Teorien forsøker å forstå de individuelle valgene og gruppeatferd i strategiske situasjoner. (Spillteori, 2017).

Teorien har et sett av deltakere som kalles spillere. Et sett av muligheter for hver deltager kalles et sett av mulige strategier. Utfallet av hver kombinasjon av valg kalles ”payoff”, og i denne teorien kalles situasjonen for spill. I spillteori tenker spilleren på seg selv, og velger strategi som gir best utbytte for seg selv.

I spillteori har man forskjellige former for strategier samt likevektspunkt. Likepunktet kalles for Nash likevektspunkt. Det er Nash likevektspunkt dersom begge spillerne har valgt en strategi med best mulig utbytte og ikke ønsker å bytte strategi uavhengig av hverandre. Vi har også noe som kalles en dominant strategi, dette er når en spiller har best mulige verdier. Dominant likevektspunkt forekommer når spillet har to dominante strategier som krysser hverandre i et likevektspunkt.

Teorien benyttes innenfor både informatikk, økonomi, sosiologi, statsvitenskap, politikk osv. Teorien er nyttig i situasjoner med forhandling (Spillteori, 2017).

Her skal vi bruke spillteori i forhold til klimaforhandlinger. Frem til 2020 er rike land i verden forpliktet til å kutte ned på utslipp og bistå utviklingslandene. I for eksempel FNs klimaforhandlinger skal alle land være enig i avtalen, men enkeltland kan være uenig, og kan dermed protestere på å ikke inngå i avtalen. Det er ikke alle land som er like interessert i å endre på klimautslippene, og ikke setter klimapolitikken noe høyt. Russland er et eksempel på et land som ikke setter klimapolitikken særlig høyt, og er det femte største utslippslandet i verden. Russland blir slått av USA, Kina, EU og India når det gjelder utslipp i verden. Men Russland er det landet som befinner seg i utkant av den internasjonale klimapolitikken, og har liten vilje til å godta nye forpliktelser.

Samtidig som at Russland er det femte største landet når det gjelder utslipp, er det også det landet som har et stort potensiale for å bruke energi mer effektivt og å utvikle fornybare løsninger. (Hovind, 2015)

Det optimale ville vært om alle landene hadde samarbeidet om å få ned klimautslippene. I de rike landene i verden vil det være høyre utslipp per person enn i de fattige landene. Landene med størst utslipp burde prøve å redusere utslippene mer enn de gjør i dag. Men samtidig vil hvert land tjene på å snike seg unna, og heller la andre ta kuttene. Grunnen til dette er at det vil koste store summer penger å gjøre noe med utslippene, så derfor vil hvert land tjene økonomisk på å snike seg unna.

Klimatilpasninger som sykloner, flom og tørke fører til store økonomiske tap, og veldig store skader i mange land. U-land som merker mest til klimaendringene, og det er også disse landene som står dårligst stilt når det kommer til økonomi (Grønskar, 2015). Klimafinansiering kan være med på å hjelpe u-land til å unngå å tape penger på å for eksempel kutte utslipp dersom rike land bidrar økonomisk.

Vi skal nå se nærmere på om man tjener på å hjelpe til når det gjelder klimaendringer, eller om det lønner seg å trekke seg unna. Vi vet at det vil koste økonomisk å kutte ned på klimautslipp, samtidig ville det vært veldig greit om alle hadde samarbeidet. Vi skal gå igjennom dette scenarioet ved hjelp av spillteori. Vi tar utgangspunkt i spillet Prisoners Dilemma.

View post on imgur.com

Figur 1. Matrisen tar utgangspunkt i prison’s dilemma.

 

Vi vet at hver spiller alltid tenker på seg selv, og legger strategier som har best mulig utfall for seg selv. I denne matrisen ser vi at dersom A velger å hjelpe vil han få et utbytte på – 1, og dersom A velger å trekke seg unna vil han få et utbytte på 0. Det vil derfor gi best utbytte for A å trekke seg unna. Dersom B velger en strategi som går ut på å hjelpe, vil han få et utbytte på – 1, men hvis han velger å trekke seg unna vil han få et utbytte på 0. Det vil derfor lønne seg for B å trekke seg unna. Dersom både A og B velger å trekke seg unna vil de begge få et utbytte på -2 og -2. I og med begge har valgt den strategien med best mulig utbytte, ønsker ingen av dem å bytte strategi siden de har valgt den strategien som er best og gir best utbytte for seg selv. Nash likevektspunkt vil her bli ”trekke unna, trekke unna”, altså – 2, – 2. Begge spillerne har en dominant strategi som vil være 0, – 2 for A og 0, – 2 for B, disse vil altså være spillernes beste verdier. Spillet har også et dominant likevektspunkt, og som vi nevnte tidligere vil det dominante likevektspunktet forekomme der de to dominante strategiene krysser hverandre. Det dominante likevektspunktet vil altså være – 2 og – 2.

 

View post on imgur.com

Figur 2. Viser Nash likevekstpunkt.

 

 

 

View post on imgur.com

 

Figur 3. Viser A og B sine dominante strategier.

 

Man vil derfor tjene mer økonomisk på å trekke seg tilbake når det gjelder å redusere klimautslipp. Fordi det kan koste store økonomiske summer dersom man skal kutte ned på utslippet. Så i dette spillet/situasjonen vil det lønne seg å trekke seg unna, dette er fordi spilleren i denne situasjonen tenker på seg selv og ikke på andre. Russland er et eksempel på et land som trekker seg unna når det gjelder klimautslippene, og som befinner seg litt i utkanten av klimapolitikken. Det beste hadde vært om alle hjalp til, men selv-basert tenkning fører til at folk ønsker å slippe og bruke mye penger på å kutte ned på klimautslippene. Prison dilemma passer derfor godt inn i denne situasjonen i og med teorien er basert på selv-basert tenkning.

 

 

 

 

 

Kilder:

Spillteori (2017) i: Wikipedia [Internett]. Tilgjengelig fra:

< https://no.wikipedia.org/wiki/Spillteori > [Lest 15. November 2017].

 

Hovind, D. (2015) Mens Russland står på gangen. Naturvernforbundet [internett], 20. november. Tilgjengelig fra:

< https://naturvernforbundet.no/klima/internasjonalt/doha-desember-2012/mens-russland-star-pa-gangen-article34184-3033.html > [Lest 15. november 2017].

 

Naturvernforbundet. Hva er klimaforhandlinger? Naturvernforbundet [internett]. Tilgjengelig fra < https://naturvernforbundet.no/klima/internasjonalt/hva-er-klimaforhandlinger/category3780.html > [lest 15. november 2017].

 

Grønskar, L. (2015) Dette skal drøftes under klimaforhandlingene i Paris. Dagbladet [internett], 30. november 2015. Tilgjengelig fra:

< https://www.dagbladet.no/nyheter/dette-skal-droftes-under-klimaforhandlingene-i-paris/60471339 > [Lest 15. November 2017].