Internett og sosiale medier har blitt en stor del av vår hverdag. På Facebook, Twitter, og Instagram, danner man seg et nettverk av venner og følgere, hvor man kan samhandle med personer man selv velger. Hvem er disse personene, og hvordan velger vi dem?

Et sosialt nettverk består av personer, og relasjonene mellom dem. Hver person i et sosialt nettverk har et utvalg personlige karakteristikk; som alder, bosted, oppførsel, morsmål, etc. Likheter mellom to personers karakteristikk kan påvirke om det er en kant mellom dem i et sosialt nettverk. Hver person engasjerer seg også i en mengde oppførsler og aktiviteter. Disse blir referert til som social focal points. Et focal point, eller foci, kan være en hobby, en bedrift, et nabolag, en klasse, eller lignende. Dersom to personer deler et eller flere foci øker det sjansen for at det er en kant mellom dem i det sosiale nettverket. Personlige karakteristikk og focal points er kontekstuelle faktorer som eksisterer utenfor noder og kanter i et nettverk og er med på å påvirke hvordan nettverkets struktur utvikles over tid. De er også med på å danne våre sosiale nettverk på nett.

Et av de mest grunnleggende begrepene i sosial nettverksstruktur, er homophily. Homophily sier noe om hvordan de kontekstuelle faktorene til et nettverk er med på å forme kanter mellom personer. Viss man ser på to tilfeldige personer i et nettverk, er sannsynligheten for at de er venner større om de har mange like karakteristikk. Det er hovedsakelig to årsaker til homophily; seleksjon og påvirkning. Seleksjon handler om at man velger sine venner, og da; velger venner som er like seg selv. Påvirkning handler om at man blir påvirket av venner til å endre oppførsel slik at man blir mer lik sine venner. Ved påvirkning har personer foranderlige og ikke-foranderlige karakteristikk. Foranderlige karakteristikk er de man kan endre på som; interesser, meninger, og oppførsel. Men man kan ikke bli påvirket av en venn til å forandre karakteristikk som alder og rase. I seleksjon er det en persons karakteristikk som driver dannelsen av kanter. Mens i påvirkning er det eksisterende kanter som danner en persons foranderlige karakteristikk.

Mange trodde at internett skulle åpne for mangfold. I ”Birds of a Feather Tweet Together” argumenterer Smith et al. (2013) for at internett gir oss muligheten til å samhandle med personer vi ellers ikke ville ha samhandlet med. “Online spaces allow the interaction of groups of individuals that otherwise could not have come together” (Smith et al., 2013, s.156). På en måte åpner internett for at folk med ulike meninger kan komme sammen, men gjør vi egentlig det? Motargumentet er nettopp homophily: ”[…] individuals tend to form new social networks connections with others who are often very similar to them. In a sense, birds of a feather flock together” (Smith et al., 2013, 156). Vi begrenser altså hvem vi ønsker å samhandle med, og på denne måten spirer homophily også på nett.

Store deler av vår hverdag brukes på internett. Vi bruker mye tid på å surfe nettet, og samhandle med andre på sosiale medier. Det vi ser på sosiale medier, de bildene vi liker, og de innleggene vi kommenterer, er definert av våre forbindelser i det sosiale nettverket. En karakteristikk for disse nettverkene er seleksjon, det vil si at vi velger hvem vi vil være venn med, hvem vi ønsker å følge, man kan til og med velge hvem som kan følge oss. For eksempel vil Facebook nettverket ditt formes av seleksjon. Vi godtar og avviser venneforespørsler . I figur 1 kan vi se et facebook nettverk. I nettverket kan vi se homophily i form av klynger. Homophily danner en oppdeling av nettverket i tett-koblede, homogene deler. I grafen kan man anta at den største klyngen er dine venner fra videregående. Her er det formet kanter mellom personer fordi de går på samme skole. De vil også mest sannsynligvis ha like karakteristikk som alder og bosted.

Figur 1: Facebook nettverk. Homophily danner klynger. Kilde: http://www.analyzingthesocialweb.com/blog/.

For å forstå hvordan det dannes nye sosiale nettverksforbindelser, kan vi se på et tilhørighetsnettverk. Et tilhørighetsnettverk representerer personer og focal points. Det går en kant mellom en person X og et foci A, dersom X deltar i A. I en tilhørighetsgraf skiller vi mellom to typer kanter; kanter mellom personer, og kanter mellom person og foci. Et tilhørighetsnettverk endrer seg over tid, nye vennskap oppstår, og personer blir knyttet til nye foci. Dette kalles tillukninger. Vi har tre typer tillukninger; triadisk, focal og medlemskap. Triadisk tillukning oppstår dersom en person X er venn med Y og Z, og Y og Z blir venner. Focal tillukning oppstår på grunn av seleksjon. Eksempel: To personer blir venner fordi de deltar i samme foci. Medlemskapstillukning oppstår på grunn av påvirkning. Eksempel: To personer er venner, en av dem blir med i et foci fordi den andre allerede er medlem. Disse tillukningene gir grunnlag for homophily, og viss man ser på sitt eget Facebook nettverk er det gjerne slik vi har dannet våre sosiale forbindelser.

Slik vi har sett danner man oftest vennskap med personer som deler dine interesser, deltar i samme aktiviteter, eller går på samme skole. Dette betyr ikke nødvendigvis at det ikke er mangfold blant dine venner. På Twitter, Facebook, og Instagram, blir man hele tiden utsatt for våre venners meninger og interesser. Hun på Facebook som hele tiden publiserer bilder av katten sin ble man kanskje venn med fordi man gikk i samme klasse. Det betyr ikke nødvendigvis at man interesserer seg for de samme tingene. Sosiale medier gir mulighet til å slette og blokkere allerede eksisterende vennskap. På Facebook kan man også velge en litt mer diskre versjon. Man kan rett og slett sile ut de innleggene man ikke vil se, eller den personen man ikke vil følge, uten at vedkommende finner ut av det. Da slipper man å se alle kattebildene, samtidig som man beholder vennskapet som ble dannet på grunn av samme focal point. Smith et al. (2013) forklarer at det er lettere enn noen gang å begrense hvilken informasjon man blir utsatt for, og hvem man ønsker å diskutere med på nett. ”Earlier studies showed that individuals selected face-to-face discussion partners that are similar to them[…]and avoided discussing politics when they believed others hold opposing views” (Smith et al., 2013, s. 156). Folk bruker altså mer tid på egne interesser og siler ut innhold de ikke liker, dette fører til delte grupper som stadig blir mer homogene.

Figur 2: Facebook gir muligheten til å sile ut de innleggene vi ikke vil se. Kilde: Tech Kateva

”[…] the technology that enables individuals to interact with diverse perspectives also allows them to limit their exposure to like-minded individuals and information sources” (Smith et al., 2013, s. 155). Konkludert åpner altså internett for mangfold, men det gir oss også muligheten til å sile ut dem vi er uenig i. Dersom man hele tiden samhandler med likesinnede mennesker blir man bare utsatt for meninger man allerede er enige i, og hvordan kan man da oppdage nye og bedre ting?

Ressurser:

• Easley, D. og Kleinberg, J. (2010) Networks, Crowds, and Markets: Reasoning about a highly connected world. New York: Cambridge University Press.
• Smith et al. (2013). Birds of a Feather Tweet Together: Integrating Network and Content Analyses to Examine Cross-Ideology Exposure on Twitter. Tilgjengelig fra: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jcc4.12001/full (Hentet: 07.10.14)