Uttrykket «fake news» eller falske nyheter har blitt brukt i lang tid, men ble ikke for alvor stort før under den amerikanske valgkampen i 2016. En falsk nyhet er en nyhet som på en eller annen måte inneholder uriktig informasjon. Falske nyheter spres på sosiale medier og er i mange tilfeller oppdiktet for å mislede leserne eller for å skaffe mest mulig klikk og annonsepenger. Falske nyheter spres ofte i forbindelser med store hendelser som valgkamper for å mislede velgere eller for få masse klikk ved en hendelse hvor tradisjonelle medier venter på bekreftelse før publisering.
Mange forbrukere oppsøker sosiale medier for nyheter da det har lave kostnader, enkel tilgang og gir rask formidling. Men det gjør også spredningen av et bredt spekter av falske nyheter mulig (Shu mfl, 2017). Den enorme spredningen av falske nyheter kan potensielt være veldig skadelig for individer og samfunnet og har i tiden vist seg å være skadelig for tradisjonelle medier.
Et eksempel på dette kan være under massakren i Las Vegas 1. oktober 2017. Under er slik stor hendelse hvor mange oppsøker siste nytt, er alle tjent med at riktige opplysninger blir spredd. Under slike hendelser holder de fleste nyhetsmedier seg til å ikke nevne navn før det er offentlig bekreftet. Men både Google og Facebook viste til falske nyheter om hvem som var gjerningsmannen. Google viste søkeresultater som navnga feil person som gjerningsmann, fra nettforumet 4chan som er kjent for å spre falske nyheter og Facebook viste til nettstedet Sputnik som er side kjent for Russisk propaganda (Chaykowski, 2017b). Disse sakene fikk store konsekvenser for mannen som ble feilaktig nevnt som gjerningsmann.
Journalisme er bygget på å gjøre grundige undersøkelser for å kunne skille mellom fakta og ikke-fakta. Tradisjonelle medier er avhengig av dette for å kunne leve. Mye av nyhetene vi ser i dag er oppdateringer på hendelser som skjer i nå tid. Før internettets tid var det papiraviser man hadde som kilde til nyheter. Da hadde journalister et døgn på seg til å sjekke hendelser og å få fakta riktig. Med internetts fremtog har mediene fått større press. Da alle til enhver tid deler, tar bilder og har tilgang til alt på internett er presset blitt stort for å få ut hendelsene så raskt som mulig. Et slikt press gjør at tiden man har til å bekrefte en hendelse er blitt veldig kort. For å skaffe nye og å holde på lesere er det viktig for mediene at de er troverdig, men også at de er oppdatert og først ute med siste nytt. Journalistene lever etter visse standarder og har derfor insentiver til at nyhetene de deler ikke skal inneholde usanne fakta.
Tradisjonelle medier og artikler består ofte av lengre tekster og krever en større prosessering av innhold av leserne. Sosiale medier vinner med store og fengende overskrifter og korte tekster som er lettere å konsumere og prosessere. De spiller på følelser og krever ikke mye tenking av lesere. Da den som er først ute vinner, senkes kvaliteten til fordel for effektivitet. Dette motsier prinsippet om at kvalitetsjournalistikk som bruker tid og ressurser på å skille mellom hva som er fakta og hva som ikke er det. Dette gjelder ikke i like stor grad for useriøse medier og sosiale medier og de har ikke de samme insentivene. Mange medier ser på kortsiktig vinning og er ofte mer opptatt av klikkfortjeneste enn langsiktige lesere.
«Tragedy of the commons» eller allmenningens tragedie er en spill teori beskrevet i en artikkel fra 1968 av Garrett Harding. Teorien er mye lik «Prisoners dilemma» men fangens dilemma har bare to deltagere, mens allmenningens tragedie inneholder mange grupper eller personer. Allmenningens tragedie går ut på at hvis alle koordinerer og bestemmer seg for en gitt strategi vil alle vinne i det lange løp og allmenningen vil holde seg stabilt. Men hvis bare en person viker fra planene, vil dette få følger for alle andre. Når alle blir påvirket ved en person eller gruppes svik, vil den som viker tjene i det korte løp, og de som ikke viker vil tape i den lange løp og dermed få mindre enn den som viker. Hvis alle tenker på seg selv og kortsiktig profitt, har alle grunn til å vike fra planen, ved at hvis bare en viker vil den tjene mer enn de andre, og det er derfor bedre for alle kortsiktig å vike. Enhver aktør vil isolert sett profitere på å snylte på andre aktører, uansett om de øvrige aktørene samarbeider eller snylter.
Et eksempel på allmenningens tragedie kan være overbeite. Alle bøndene i en landsby eier i fellesskap et beite. Beitet er her allmenningen. Beitet har en gitt størrelse og kan ikke utvides. Ved at bøndene sender for mange dyr til beitet vil dette gi overbeiting. Dette vil føre til at gresset gror dårligere og gir dårligere næring til husdyrene. Over tid vil overbeiting kunne føre til at beitet blir ubrukelig og landsbyen mister en vikter ressurs. Dette tilsier at det er en felles fordel at beitet blir overbeitet. Hver bonde har en personlig fordel ved å ha for mange av sine egne dyr på beitet og det er lite sannsynlig at allmenningen blir overbeitet av at bare en bonde har for mange dyr der. Hvis alle bøndene tenker slit vil det samlet føre til overbeite.
Ved at en eller flere bønder sender for mange dyr vil alle bøndene bli påvirket av konsekvensen og ved å la vær å sende for mange dyr vil de bøndene som avstår gå glipp av en fordel som de andre får. Og de må betale kostnaden for overbeite. Isolert sett tar alle bøndene rasjonelle valg når de sender for mange dyr til beitet, men samlet sett vil dette ødelegge for alle.
Dette kan overføres til delingen av nyheter. Alle aktører ville tjent hvis konkurransen av å spre riktige nyheter var rettferdig. I det lange løp tjener alle på at nyheter er riktig og faktasjekket, men kortsiktig tjener useriøse aktører penger på klikk ved å spre falske nyheter. Dette gjør at tradisjonelle medier mister klikk og lesere.
Sosiale medier blir ikke i like stor grad som andre medier klandret for å dele falske nyheter. Tradisjonelle medier har en høyere standard for deling av nyheter før det er bekreftet fra troverdige kilder. Dette gjør at hvis det for eksempel gjelder dødsfall av kjente personer, kan nyheten fort bli gamle nyheter før mediene deler det. Falske nyheter spes så fort at før nyheten har rukket å bli ordentlig bekreftet har folk gått videre til neste nyhet.
Media er måten man har til å tilegne seg nyheter og å oppdatere seg på hva som skjer i verden. Oppveksten av sosiale medier som Facebook og Twitter, har tatt opp kampen mot de tradisjonelle mediene hva angår deling av nyheter. Sosiale medier har mange flere deltagere og lesere enn tradisjonelle medier og har dermed stor kontroll over nyhetene som spres. Nyhetsaktører har sterke insentiver til å ikke spre falske nyheter, men taper kampen om lesere da sosiale medier ikke har de samme insentivene eller like mye å tape. Så lenge ikke alle aktørene jobber aktivt med stoppe spredning av falske nyheter vil allmenningens tragedie fremdeles være ett faktum.
Kilder:
Chaykowski, K. (2017b) Facebook Expands Fight Against Fake News With Automatic, Related Articles. Forbes [Internett], 3. august. Tilgjengelig fra: <https://www.forbes.com/sites/kathleenchaykowski/2017/08/03/facebook-expands-fight-against-fake-news-with-automatic-related-articles/#57bb695c1d2c> [Lest 03.10.2017]
Shu, K., Silva, A., Wang, S., Tang, J. og Liu, H. (2017) Fake News Detection on Social Media: A data Mining Perspective [Internett]. Cornell University Library, 3. September. Tilgjengelig fra: <https://arxiv.org/abs/1708.01967> [Lest 05.11.2017]