Relasjoner er noe det mest alminnelige og menneskelige fenomenet i livet til et menneske. Fra starten av et menneskets liv hvor man former positive relasjoner mellom barn, mor og far. Et barns første balanserte nettverk av tre noder, med bare positive kanter mellom nodene. Man sier at nodene har strukturell balanse seg imellom, men hva menes det med strukturell balanse? Får å si det på enkelt er slik at ingen node (eller menneske i dette eksemplet) har grunn for å endre sin positive kant til en negativ. Det er ingen annen node A som vil at node B skal være uvenn med node C, siden alle allerede kommer godt over endes, derav er nettverket av tre noder strukturell balansert. Det skal også sies at strukturell balanse er en lokal egenskap i et større nettverk. Altså, i dette tilfellet har disse tre nodene en lokal egenskap som er strukturell balanse.

Det finnes også andre kombinasjoner av positive og negative kanter mellom tre noder sammen skaper strukturell balanse. Ta eksempelet hvor land A og B sammen går i krig mot land C. Derav, en positiv kant mellom A og B. Så har vi negative kanter mellom A og C, samt B og C. Nettverket er balansert, node A og B har en felles fiende, og ingen av dem har noen grunn for å bli alliert med C.

La si om eksempelvis A hadde innvilget fred med C på tross av at nettverket er balansert. Hva skjer da? Balansen i nettverket er skiftet, nettverket har blitt ubalansert. A vil at C og B skal bli allierte, siden A vil ikke se sine venner sloss seg imellom. Samtidig vil ikke B at A skal være venn med C, og samme tankesett er det også får C.

På et geopolitisk perspektiv kan disse +2/-1 nettverkene være uroevekkene. På massemedienes dagsorden er det mye fokus på spenningen og spliden mellom USA og Nord-Korea, hvor Kina er landet som har positive kanter til de to andre landene.

På en veldig simplifisert måte vil man kunne konkludere at Kina vil være det viktigste leddet i dette nettverket av tre noder. Som nevnt ovenfor vet vi at i et ubalansert nettverk vil de forskjellige partene strebe etter å skape balanse. Hvor denne balansen oppstår kan man bare spekulere om. Det vil være umulig å si hva som mest sannsynlig inntreffe for at balansen skal inntreffe, uten en grundig forståelse mellom de nevnte landene, relasjonene seg imellom og relasjonene på en enda mer global skala. Men på tross av dette, la oss ta noen eksempler på de ulike strukturelt balanserte utfall som kan inntreffe.

Utfall 1: En +3/-0 relasjon, det mest mulig positive utfallet for denne konflikten. Det blir ingen verdenskrig i dette senarioet mellom disse landene.

Utfall 2: En +1/-2 relasjon hvor Kina og USA allierte mot Nord-Korea. I dette senarioet vil Nord-Korea sannsynligvis avfyre sin ICBM-er mot allierte land, samt jevne den sør-koreanske Seoul til jorden med sitt artilleri. Vi antar at land som Russland også blir med i denne USA-Kina alliansen for å stanse et Nord-Korea som skaper en ødeleggelse som ingen andre har sett før.

Utfall 3: En +1/-2 relasjon Nord-Korea og Kina går i krig mot USA og NATO-landene. Det blir den 3. verdenskrig, hvor vi antar at Russland tar lag med Nord-Korea-Kina. Vi kan bare håpe at dommedagsvåpen ikke blir brukt.

Her vil vi få et eksempel på tar vi oss et enda større nettverk enn en sammensetning av tre noder. I dette eksempelet har vi to grupper som innad hver gruppe har positive kanter til hverandre, men hver enkel node mellom hver gruppe er negativ. Her er nettverket i sin helhet balansert. Dette kaller vi «The Balance Theorem»

The Balance Theorem: If a labeled complete graph is balanced, then either all pairs of nodes are friends, or else the nodes can be divided into two groups, X and Y, such that each pair of people in X likes each other, each pair of people in Y likes each other and everyone in x is the enemy of everyone in Y. (Easley, 2010, s. 111)

Denne balansen i nettverket kallen vi en global egenskap til grafen, til forskjell ved den lokale egenskapen, strukturell balanse, som en del at et nettverk kan ha.

For å runde av denne synsingen av hva balanse i den geopolitiske situasjonen som har effekt på oss alle, kan vi konkludere at en slik ubalanse som vi har i dag skaper mye usikkerhet på mange områder. Også selv om man streber mot et balansert nettverk betyr heller ikke dette at utfallet er godt, men med balanse nettverk gir det mer forutsigbarhet blant de innblande partene.

Easley, D. og Kleinberg, J. (2010) Networks, Crowds and Markets. 1. utg. USA: Cambridge University Press

Chance, M. (2017) How Russia and China are bonding against the US. CNN [Internett], 6 July. Tilgjengelig fra: http://edition.cnn.com/2017/07/05/asia/russia-china-growing-alliance/index.html [Lest 1. november 2017]

Phillips. T. (2017) US and China agree to ‘maximise pressure’ on North Korea. The Guardian [Internett], 19 september. Tilgjengelig fra: https://www.theguardian.com/world/2017/sep/19/us-and-china-agree-to-maximise-pressure-on-north-korea [Lest 1. november 2017]