Det finnes flere typer “poker”. Og innen ordet poker finnes det igjen flere kategorier. Før vi begynner skal vi se på en relativt liten del av det folk flest kaller poker.

Poker er et kortspill. Problemet er at det inkluderer  en rekke kortspill, ikke bare ett. En del mener poker når de får utlevert fem kort på hånden og kan bytte dem en gang. Dette kalles egentlig «draw», og er en særs sjelden form av spillet. Det flest vil kalle poker er det som heter «Texas hold’em». Her får hver spiller utlevert to kort mens det legges fem felleskort på bordet som alle kan bruke. Hensikten i begge spill er naturligvis å  få den beste hånda.

De som spiller poker aktivt i dag foretrekker «no limit hold’em». Dette er versjon av texas hold’em hvor man ikke har faste grenser for hvor mye man kan by. Videre skal vi bare snakke om dette formatet, og vi vel bare kalle det NHLE (No Limit Hold’Em). Innen NLHE finnes det igjen flere varianter man kan spille. Vi har cash (ringspill), SnG (sit & go), og turneringer. Vi skal se på de forskjellige formatene, men kommer hovedsakelig til å snakke om SnG.

Reglene er de samme for alle formater av spillet:

1          Hver spiller har et antall sjetonger, vi kommer til å referere antall sjetonger videre som «stack», da dette er mer                  naturlig).

2          Spillet spilles med blinds. Blinds er en fast betaling som to av spillerne må betale før hver hånd er delt ut. Etter                  hver hånd roteres dette en plass med klokken.

https://pasteboard.co/GREiytj.png
Fig. 1  –  Eksempel på dealer og blinds

Her ser et pokerbord med en «Dealer», og blinds. Det er alltid personen til venstre for dealer som er lilleblind (small blind), og personen til venstre for ham igjen er storeblind (big blind). Storeblind kommer til å bli mye brukt videre da storeblind gir en indikasjon på hvor stor stack en spiller har. Vi kaller dette for BBs (Big Blinds).

I innføringen her skal vi se for oss at blinds er 10/20. Dette vil si at lilleblind er 10, og storeblind er 20.  Størrelsen på stacken (antall sjetonger til en spiller) sier mye hvordan en spiller bør spille, og også hvilket format av NHLE som spilles.

I et vanlig ringspill spilles det ikke mot en premie på topp, og folk blir heller ikke slått ut som i en turnering. Her kan spillere forlate bordet når de vil, og de kan som regel sitte med så stor stack de ønsker. Normalt sett starter man et ringspill med 100 BBs. Grunnen til at folk spiller med så mange storeblinder er fordi det tilfører mange flere muligheter, og det blir vanskeligere for motspillere å få overtaket i en hånd. Det er også viktig å huske at blindene ikke øker i et ringspill.

I en Sit&Go spiller man et mer mer turneringsformat lignende spill. Her er det utbetalinger til de øverste plassene, og de som ryker først taper hele innsatsen sin. I en SnG med seks mennesker vil for eksempel første plassen få 2/3 av alle pengene i potten, mens 2. plassen vil få den resterende 1/3. De fire andre vil gå tomhendte hjem. I tilegg til dette spiller man ikke med like mange blinds som i et ringspill. Som regel starter man med 75 BBs, og man øker blindsen etter en gitt spilletid. Dette gjør at spillet drives fremover og man får mindre og mindre muligheter.

Når et SnG spill starter får de seks spillerne utlevert 1500 sjetonger, og blinds er 10/20. Dette blir da 75 BBs. Nå har alle rikelig med spillerom, og mest trolig ryker ingen ut i løpet av dette første nivået. Etter 10 minutter økes blindene til 20/40, og om alle fortsatt er med har hvert spiller nå i gjennomsnitt 37,5 BBs. Si ingen ryker de neste 10 minuttene heller og blinds økes til 30/60. Nå har plutselig hver spiller bare 25 BBs,  og det begynner å bli trangere. Neste steg er 50/100, og hver spiller har bare 15 BBs. Det er her spill teori kommer inn i bildet.

Når man har så få BBs igjen har man ikke mulighet til å «sløse» med mulighetene som man kan med 100 BBs. Hver sjetong betyr noe nå, og den korrekte strategien nå er å velge sine  spill med omhu. Spørsmålet blir så, hva er den beste strategien? Svaret er ekstremt omfattende, og man har i dag ikke noe fasit. Grunnen til at vi ikke har noe fasit per dags dato er enkelt og greit fordi det er for mange simuleringen å ta hensyn til, og vi har ikke utstyr som klarer å ta disse simuleringene fort nok. Det nærmeste vi optmalt spill i poker er spillteori, og en av de tingene som blir veldig ofte brukt er det som kalles  et «nash chart».

Et «Nash chart» er en oversikt over likevekten gitt i en situasjon. Dette betyr at en spiller kan i en situasjon se hva han beste spill er. Dette blir ekstremt nyttig når vi befinner oss i en situasjon som beskrevet over hvor vi har få big blinds. Den letteste situasjonen er når det bare er deg og en annen spiller igjen (ofte kalt heads-up), eller en situasjon hvor det totalt er tre spillere igjen.

https://pasteboard.co/GREjwiq.png

Her ser vi en oversikt over nash likevektene for en spiller i en heads up situasjon. Øverst står det «pusher» som betyr at denne oversikten skal bli brukt om man er spilleren som skal gjøre en handling først. Med så få big blinds slutter man å spille «vanlig» poker, og man begynner heller å gå «all-in», eller å kaste seg. Dette viser seg matematisk å være den beste strategien. Vi ser kartet har flere farger. De grønne feltene indikerer at kortene har samme sort (spar, hjerter, kløver eller ruter), mens de oransje er ulike. De blå indikerer at kortene er like. Om vi ser helt oppe til venstre ser vi i den første blå ruten har vi AA (altså to esser). Tallene i rutene viser hvor mange BBs det lønner seg å gå all-in med.

Så i en situasjon hvor man er to spillere igjen, og du er først til å handle ser vi at alle pocket par (to like kort) skal vi gå all-in med når vi har 20 BBs eller mer. Om vi ser nesten helt nede til høyre, i den grønne ruten hvor vi har 3 og 2 ser vi at vi bare skal gå all-in om vi har 1,7 BBs eller mindre. Vi ser at de fleste rutene her er ganske høye, og det er fordi når man er i en posisjon til å legge trykk på motstander skal vi ofte det.  Om vi ser på den grønne ruten T og 6 ser vi at vi skal gå all-in med så å si alt for å legge press på motstanderen.

https://pasteboard.co/GREjOTy.png

Her ser vi oversikten fra den andre siden. Hvor lett skal vi syne («calle») motstanderens all-in i situasjon hvor det bare er to spillere. Som man ser er det stor forskjell fra den andre oversikten. De fleste rutene her har en lavere verdi, og det er fordi man i en posisjon hvor motspilleren alt har gått all-in må være mer forsiktig siden vi ikke vet hva motstanderen har. Om vi igjen ser på den grønne ruten T og 6 ser vi at den nå har verdien 6,3. Så med de samme kortene ville motstanderen ha gått all-in, men vi skal optimalt bare syne her når vi har 6,3 BBs eller mindre.

Dette er et av de få punktene i poker man faktisk kan ta for simuleringen og finne likevekten for hvert spill. Problemet med spillteori og poker er at det er for mange situasjoner og ta for seg, og vi har til i dag ikke klart å komme frem til en fasit.

Kilde:  http://www.holdemresources.net/hune