Spillteori er viktig i politikken. Både små og store avgjørelser er avhengig av hvordan politikkens regler er. Under det amerikanske valget i 2016 fikk Hillary Clinton flertallet av stemmene, likevel var det Donald Trump som vant valget og som ble president. Under stortingsvalget her i Norge i september, fikk de rød-grønne partiene flertallet av stemmene, likevel var det Høyre-regjeringen som vant valget. I dette blogginnlegget skal jeg diskutere hva som gjør dette mulig. Hvordan påvirker spillereglene i politikken resultatet?

De fleste vil nok tenke at fordi vi lever i et demokrati, så er det folket som bestemmer, og at det derfor er slik at flertallet bestemmer. Siden Donald Trump vant valget, så er det jo naturlig å tro at det er fordi han fikk flest stemmer. Sånn er det altså ikke. I USA tar de i bruk det vi kaller for et indirekte demokrati. Det betyr i praksis at de som stemmer, ikke stemmer på hvem de vil ha som president, men på valgmenn. Valgmennene skal så stemme for hvem de ønsker som president. Grunnen til at Donald Trump vant var enkelt å greit at han hadde flertallet av valgmennene. Det er ingen hemmelighet at man i USA ikke stemmer på presidenten direkte, men at man stemmer på valgmenn, som skal stemme for dem. Disse valgmennene har på forhånd avgitt et løfte om å stemme på en kandidat fra et spesifikt parti.

Presidentdebatt i St. Louis under valgkampen i USA (Scalzo,2016)

Alle delstatene, utenom Maine og Nebraska velger valgmenn på basis av at ”Vinneren tar alt”. Som følge av dette må alle valgmenn som en delstat velger, avgi en ed på å stemme på den kandidaten som får flest stemmer i delstaten. Slik har det vært helt siden 1880-tallet. Det er denne ordningen som gjør at selv om en kandidat har flertallet av stemmene, så er det ikke sikkert at han eller hun vinner.

Denne figuren er hentet fra en artikkel av Alex Bolton (2016).

Figuren over viser hvordan det er mulig å dele inn valgdistriktene slik at man kan manipulere resultatene. Her er det tydelig at 60% er blå, når man deler inn distriktene slik som det er gjort til høyre på figuren, ser man at med ”Vinneren tar alt” metoden, så vil rød vinne. Det er ikke slik at de i USA deler opp distriktene etter valget for å kunne manipulere hvem som vinner, men vi kan se at hvordan distriktene er delt opp og hvor mange mandater hvert distrikt er tildelt kan være avgjørende under valget.

Det er ikke bare i USA at ikke alltid flertallet av stemmene bestemmer hvem som kommer til makten. Den norske valgordningen er ganske forskjellig fra den amerikanske, men vi ser altså her også at det ikke alltid er flertallet som får bestemme. Jeg nevnte i innledningen at under stortingsvalget her i Norge i september, fikk de rød-grønne partiene flertallet av stemmene, likevel var det Høyre-regjeringen som vant valget. I Norge er det også slik at vi deler inn i valgkretser. Men her tar man ikke i bruk ”Vinneren tar alt” metoden. Hver valgkrets har et antall mandater som man deler så riktig som mulig i forhold til resultatene i kretsen.

Vi har også det vi kaller for utjevningsmandater og sperregrense. Utjevningsmandater skal gi partiene som ikke får uttelling for sine stemmer, tilgang til mandater. De 19 utjevningsmandatene fordeles på de partiene som har flest «bortkastede» stemmer på landsbasis når mandatene for hvert fylke er fordelt. Samtidig har vi sperregrensa, som er den nedre grensa for oppslutningen et parti kan ha ved valg, og fortsatt få tildelt utjevningsmandater, den har som formål å ikke gi denne tilgangen til mandater til partier som gjør det godt i bare enkelte valgkretser.

Hvordan vi setter sperregrensa kan endre hvordan valgresultatene blir. Sperregrensa ligger i dag på 4%, men om den hadde vært på 3% ville miljøpartiet de grønne fått seks mandater på stortinget (Olsson, 2017). I Danmark er sperregrensa på 2%. Hadde den vært det i Norge, så ville Rødt vært inne på stortinget med fire mandater, og de blå ville mistet flertallet. Også det å flytte sperregrensen oppover vil kunne endre resultatet. Det er likevel viktig å huske at hvis man endrer reglene i det politiske spillet, så vil også spillerne endre seg. Det er ikke sikkert like mange hadde stemt på de små partiene om sperregrensen var høyere. Flere ville kanskje stemt på de små partiene om sperregrensen var lavere.

Figuren over viser antall stemmer bak hver mandant på stortinget. Vi ser at både Rødt og Miljøpartiet de grønne har mange flere stemmer bak sin representant enn de øvrige partiene har på sine mandanter. Om sperregrensen hadde vært på 3% eller på 2% ville resultatene blitt mer rettferdige.

Valget i september er for øvrig ikke den første gangen flertallet i Norge har stemt noe annet enn hva resultatet ble. Vi hadde det samme scenariet i 2009. Den gang fikk de blå partiene 49.070 flere stemmer enn de rødgrønne. Likevel ble det de rødgrønne som fikk flest representanter på Stortinget. (Høie og Stenerud, 2017)

Både i Norge og i USA ønsker man en ordning som er mest mulig rettferdig. Dessverre er det slik at ingen stemme-funksjon tilfredsstiller alle de mest fornuftige egenskapene vi skulle ønske de gjorde. Man ville intuitivt ønske at hver stemme skal ha lik vekt. Slik at din stemme vil telle like mye som hvem som helst andre sin. Men da hadde vi hatt et nytt problem hvor folk i de store byene kan fullstendig overkjøre distriktene. Det er altså ikke lett å ha et helt rettferdig valgsystem. I artikkelen ”A mathematical view of voting systems” forklarer Alex Bolton (2016) at stemmesystemer aldri kan være helt rettferdige. Vi må derfor nøye oss med et system som er best mulig for flest mulig.

Kilder

Bolton, Alex (2016) A mathematical view of voting systems. Chalkdust [Internett], 13. Mars. Tilgjengelig fra: < http://chalkdustmagazine.com/features/mathematical-view-voting-systems/> [Lest 23. Oktober 2017].

Høie, Dag og Stenerud David (2017) Regjeringsutvalg vil vurdere sperregrensen. Dagsavisen [Internett], 12. September. Tilgjengelig fra: <http://www.dagsavisen.no/innenriks/regjeringsutvalg-vil-vurdere-sperregrensen-1.1024832> [Lest 23. Oktober 2017].

Olsson, Svein Vestrum (2017) Sett sperregrensen – se hvilket flertall du får. nrk [Internett], 14. September. Tilgjengelig fra < https://www.nrk.no/norge/sett-sperregrensen-_-se-hvilket-flertall-du-far-1.13688704> [Lest 23. Oktober 2017].

Scalzo, Jim Lo. (2016) Presidential debate in St. Louis  [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: <http://www.chicagotribune.com/news/nationworld/ct-photos-presidential-debate-between-donald-trump-hillary-clinton-20161009-photogallery.html > [23.10.2017].