Det dukker nærmest daglig opp nyheter om det anspente forholdet mellom USA og Nord-Korea. Artikler med overskrifter som ”frykter blodig krig innen ett år”, og ”Trump klar til å gå til krig” florerer, og flere og flere frykter for hva som kan skje. Flere ser på både Trump og Jong-un som ustabile ledere, som kan finne på å starte en krig. I denne teksten skal jeg simulere ulike utfall av konflikten mellom USA og Nord-Korea ved hjelp av spillteori. Spillet vil ha 4 ulike utfall;
- Nord-Korea angriper USA
- USA angriper Nord-Korea
- Ingen angriper
- Begge angriper
Hver spiller vil altså ha 2 valg hver. De kan velge å angripe, eller ikke angripe. Dette kan settes opp slik:
USA Nord-Korea
| Angripe | Ikke angripe | |
| Angripe | -10, -10 | 1, -5 |
| Ikke angripe | -5, 1 | 0, 0 |
I spillet ovenfor ser man at man kun får en positiv payoff, om den ene spilleren angriper, mens den andre ikke gjør det. Om begge angriper, vil tapet for begge bli stort, og om ingen angriper vil ingen få verken payoff eller et tap. Man kan derfor se klare likhetstrekk mellom dette spillet og et ganske kjent spill innen spillteori, nemlig chicken.
Et eksempel på spillet chicken er;” The name “chicken” has its origins in a game in which two drivers drive towards each other on a collision course: one must swerve, or both may die in the crash, but if one driver swerves and the other does not, the one who swerved will be called a “chicken”. (Wikipedia, 2017, Chicken (game)
Det neste jeg vil se på er om det finnes en pure strategy nash equilibrium i spillet mellom Nord-Korea og USA. Om begge velger å angripe, noe som vil gi begge -10, vil begge ønske å bytte strategi til å ikke angripe, da dette vil gi en bedre payoff. Om begge velger å ikke angripe vil begge få 0 i payoff, noe som vil gjøre at begge ønsker å skifte strategi til å angripe da dette ville ha gitt en bedre payoff. I tilfellet Nord-Korea angriper, mens USA ikke gjør det, vil gi Nord-Korea en payoff på 1, mens USA vil få et tap på -5. I dette trekket vil ingen ønske å endre strategi, da det ikke vil gi noen en bedre payoff. Om Nord-Korea endrer strategi til å ikke angripe, vil han få en dårligere payoff, og om USA endrer strategi til å angripe, vil han få et større tap. Det samme vil skje om rollene er snudd, slik at USA angriper, og Nord-Korea ikke angriper. Man kan derfor si at disse to trekkene har en pure strategy nash equilibrium.
Dette spillet har ingen dominant strategi, slik at det beste for hver spiller vil være å velge motsatt spilletrekk enn den andre spilleren. Man kan derfor si at spillet er paretooptimalt (pareto efficiency). Et eksempel på dette er: ”Man har oppnådd paretooptimalitet når man har kommet til et punkt hvor ingen kan få det bedre uten at noen får det dårligere.” (Wikipedia, 2017, Paretooptimalitet)
I spillet kan man se på dette ved at om Nord-Korea angriper USA, vil Nord-Korea få mindre payoff ved å velge å ikke angripe, samtidig som USA ikke vil få noe tap.
For å konkludere finnes det altså ingen dominat strategi i spillet, mens det finnes to ulike trekk som gir pure strategy nash equilibrium, slik at det beste valget vil være å velge motsatt trekk enn din motstander.
Kilder
David Easley and Jon Kleinberg. 2010. Networks, Crowds and Markets.
Cambridge University Press.
Wikipedia (2017), Paretooptimalitet [Internet], available at:
https://no.wikipedia.org/wiki/Paretooptimalitet
Wikipedia (2017), Chicken (game) [Internet], available at: