Av kva070, 16.11.2017
“Liten verden” – fenomenet
Sykdom er bare en liten del av fenomener som spres i sosiale nettverk, og dermed rundt i hele verden. Det gjør at en sang som er populær i Norge, om kort tid også blir populær her i Kina. Årsakene til spredningen kan være mange. I senere tid, etter internett, skjer spredningen fortere enn noen gang. Dette gjelder selvfølgelig andre ting enn fysiske sykdommer, men det kan gjelde psykiske plager. Et innlegg kan fremkalle negative reaksjoner hos lesere, og dette kan få uheldige utfall. En bakdel med internett, er at brukere ikke forstår hvor stor påvirkning det som deles kan gi andre, og hvor mange som blir eksponert for dette. En person som deler noe som han eller hun ikke tenker er av så stor betydning, kan få enorm innvirkning på andre. Problemet er at man aldri vet hvem ytringen når ut til. Det kan være alt fra små jenter på 7 år, eldre menn på 80 eller middelaldrende kvinner. Det gjelder alle kjønn, alle aldre. En video, for eksempel, kan nås andre siden av jorden på bare noen minutter. Facebook, Instagram og Twitter er bare noen eksempler på verktøyene som brukes av millioner av mennesker som deler ulike ytringer med flere hundre mennesker på under 1 sekund. Hvis noen har et viktig budskap, som de ønsker å gjøre omgivelsene oppmerksomme på, er dette et svært nyttig og effektivt verktøy. Det når i mange tilfeller et større publikum enn TV-skjermen. I motsetning til en TV-sending, som kanskje vises én gang på ett tidspunkt, er et innlegg på internett tilgjengelig for hele verden til enhver tid (til det fjernes). Dette er et symptom og et bilde på at verden er liten.
Den første signifikante studien av ”liten-verden” fenomenet ble gjort av sosial psykologen Stanley Milgram, som spurte tilfeldig valgte individer (start) til å prøve å videresende et brev til et utpekt ”mål” – en person som bor i byen Sharon, Boston. Han oppga målets (personens) navn og adresse, men ble enig med deltakerne om at de ikke kunne poste brevet direkte til målet; hver deltaker kunne bare gi brevet til en enkel bekjent som han eller hun kjente på fornavn-basis, for å prøve å nå målet så fort som mulig. Omtrent en tredjedel av brevene kom fram til målet i en median på seks steg, og dette har siden vært beviset på ”the small-world phenomenon”. Det er et eksperimentelt bevis for eksistensen av korte stier i det globale vennskap-nettverket, som linker alle sammen i et samfunn. Denne type eksperiment, som lager stier gjennom sosiale nettverk til personer med lang avstand, har blitt repetert over mange tiår. (Easley & Jon Kleinberg, 2010)
”The small-world phenomenon” eller ”six degrees of separation” er det faktum at sosiale nettverk er så rik på korte veier stier (paths). Milgram’s eksperiment demonstrerte to faktum om store sosiale nettverk:
- At det er korte veier i overflod.
- Folk som handler uten noen form for et globalt ”kart” over nettverket, er effektiv på å finne disse korte stiene. Det er enkelt å se for seg et sosialt nettverk hvor det første er sant, men det andre er ikke like enkelt – en verden der de korte stiene er, men hvor et brev sendt fra tusenvis av kilometer borte kanskje kan vandre fra en person til en annen, omgitt av mengden av sosiale koblinger.
Milgram’s ”small world” egenskaper finnes i mange fenomen i den virkelige verden: Transport-nettverk på bakken, i luften eller på sjøen, biologiske nettverk som gener, proteiner og metabolisme. Ikke minst teknologiske nettverk som internett, trådløst nettverk, kabelnettverk, grafer for telefonsamtaler og varierte sosiale nettverk (unb.ca, 13.11.17).
Hvorfor er dette av betydning?
To versjoner av ”small world” hypotesen – topologisk og algoritmisk – er relevant for ulike sosiale prosesser. Spredningen av seksuelt smitsomme sykdomer i nettverk av seksuelle relasjoner, for eksempel, krever ikke at deltakerne vet om sykdommen, eller har intensjon om å spre den; men for at en person skal være i fare for å bli infisert, trenger han eller hun bare å være forbundet i topologisk forstand til eksisterende infiserte personer. I motsetning, personer som prøver å koble til – for å finne ressurser som en ny jobb – må aktivt krysse en rekke henvisninger, og må bli tilkoblet algoritmisk. Avhengig av interesse er det derfor enten topologisk eller algoritmisk avstand mellom individer som kan være mer relevant – eller muligens begge to. Mens de topologiske hypotesene har blitt vist å hovedsakelig gjelde universalt, til alle slags nettverk, er de algoritmiske hypotesene mer opptatt av sosiale nettverk hvor menneskelige agenter tar avgjørelser om hvordan sende budskap.
Mens den topologiske versjonen er støttet av en overveldende mengde empiriske bevis – hundrevis, elle kanskje tusenvis av studier – har funnet at noder i til og med de største nettverkene er tilkoblet med korte stier. Vanskeligheten ved å kjøre ”small-world” eksperimenter av typen Milgram gjorde på 1960 tallet har gjort at mye mindre er kjent om den algoritmiske versjonen. (medium.com, 13.11.17)
En liten verden
Sosiale medier kobler personer gjennom digitale, sosiale nettverk. Individer som er koblet sammen i et nettverk kan, som nevnt tidligere, påvirke atferd og beslutninger hos andre. Informasjonskaskader er en slik sosial prosess. Én persons handling eller ytring kan bli kollektiv ved hjelp av nettverket. Mote og spredning av nye teknologier er bare et par eksempler på fenomener som skjer på denne måten. Sosiale medier fungerer godt for informasjonskaskader fordi brukere lett kan se hva deres venner deler og spre informasjon videre i sine nettverk.
Et nytt digitalt hierarki er under. Forskningsleder ved Institutt for samfunnsforkning, Bernhard Enjorlas snakker om et fenomen som han kaller ”The rich get richer”. ”Internetts spesifikke nettverksstruktur gjør at websidene som allerede er synlige er de som har størst sjanse for å synes enda mer. Populære websider har mange hyperlinker som peker mot dem og disse vil øke i antall. På denne måten dannes et hierarki hvor få nettverk er synlige mens de fleste forblir anonyme.” (Enjolras, 15.11.17). I følge Enjorlas finnes det et klart hierarkisk system på internett i Norge i dag, hvor sider som Aftenposten.no og Nrk.no har høyeste ranking, etterfulgt av sosiale medier som Facebook og Twitter. Det er enda de tradisjonelle mediene som er viktigst, men sosiale medier klatrer stadig høyere opp. Han hevder også at det er organisasjonene og individene som er mest synlige i digitale nettverk som utgjør de nye elitene og har stor innflytelse på sosiale medier.forskning.no, 15.11.2017)
Som vi alle helt sikkert har sett, kjent på kroppen og allerede vet, bor vi i en liten verden. At vi plutselig har felles venner med personer som man aldri hadde trodd, eller at den bekjente i Afrika digger den samme låten som du selv, bare en uke etter den norske artisten ga den ut, og at tenåringsdatteren din plutselig har fått en ny hobby via en kanal på youtube; nemlig sminke. Sykdom er nok et eksempel på bevis på ”liten-verden” fenomenet. Dette så vi da Ebola utbruddet som rystet hele verden for bare noen år siden. Per 23.juli 2014 var det 1201 smittede og 672 døde (info207.w.uib.no, 16.11.2017). Kurset om sosial nettverksteori (INFO207) ved UiB, er ”The small-world phenomenon” et sentralt tema i pensum. Det handler om en type sosialt nettverk, og dens struktur og koblinger. I tillegg er det effekten av type kobling, lengde på stier (paths) og konsekvens, eller resultat av dette. Det er interessant å se hvordan verden er påvirket av sosiale nettverk, og analysering av disse forklarer en hel masse fenomener i verden.
Kilder
David Easley and Jon Kleinberg. 2010. Networks, Crowds and Markets. Cambridge University Press.
http://www2.unb.ca/~ddu/6634/Lecture_notes/Lec8_smallworld.pdf
https://medium.com/@duncanjwatts/how-small-is-the-world-really-736fa21808ba
https://forskning.no/demokrati-internett-kommunikasjon/2012/03/sosiale-medier-endrer-maktforhold