I disse dager besøker USAs president, Donald Trump, Sør-Korea og Kina. På agendaen i møte med statslederne fra de to landene er hvordan landene få Nord-Korea til å trappe ned atomopprustningen og truslene mot den vestlige verden. USA ønsker blant annet å få Kina til å stramme inn sanksjonene mot Nord-Korea, for å presse landet til stoppe sitt atomprogram. Besøket er i seg selv er et tydelig signal til Nord-Koreas leder Kim Jong-un om at USA ikke aksepterer Nord-Koreas provokasjoner.

De siste månedene har situasjonen mellom Nord-Korea og USA eskalert betydelig. På den ene siden har Kim Jong-un kommet med kraftige provokasjoner gjennom gjentakende prøvesprengninger og rakettoppskytninger og aggressiv retorikk. På den andre siden har USA, Japan og Sør-Korea provosert Nord-Korea med store militærøvelser i havområdene utenfor Nord-Korea og motsvarende aggressiv retorikk.

Handlingene mellom aktørene og signalene de gir motstanderen kan i stor grad forklares ved hjelp av spillteori og hvordan aktørenes handlinger påvirkes av sin egen payoff og hva de vet om motstanderens payoff. Spillerne er USA og Nord-Korea, representert ved henholdsvis Donald Trump og Kim Jong-un. Litt forenklet er utfallene enten å gå til krig (atomkrig) eller opprettholdelse av Status Quo. Opprettholdelsen av Status Quo handler i dette tilfellet om å avskrekke motparten gjennom kraftig retorikk.

Et liknende spill kjenner vi igjen fra den kalde krigen og maktkampen mellom USA og Sovjetunionen, der den gjensidige trusselen om total ødeleggelse førte til at det ikke ble krig. Nobelprisvinnende spillteoretiker, Thomas Schelling, definerte denne typen avskrekking som «the skillful non-use of military forces.» (Bershidsky, 2017). I forholdet mellom USA og Nord-Korea er maktforholdet dog noe annerledes enn mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen.

I en Bloombergartikkel, hvor temaet rundt atomspillteori blir tatt opp, nevnes det at Kim Jong-un nettopp ønsker å fremstå irrasjonell for å jevne ut maktforholdet mellom de to landene. Jo mindre rasjonell Kim Jong-un fremstår, jo vanskeligere er det for USA å avgjøre hvordan han vil handle.  Likevel argumenteres det også for at Kim Jong-un må være en rasjonell aktør, ellers ville han ikke ha klart å opprettholde makten i Nord-Korea så lenge som han har gjort. Leonid Bershidsky beskriver videre at Kims avskrekkingsstrategi handler om å hindre USA i å gå til angrep først, gjennom nettopp det å utvikle et atomprogram. Leonid Bershidsky forteller at bakgrunnen for dette er frykt for avsettelse av eget regime gjennom et konvensjonelt angrep (Bershidsky, 2017). Ved at det nå finnes en overveiende sannsynlighet for at Nord-Korea kan nå Amerikanske mål med sine missiler, har Kim Jong-un i manges øyne utelukket et konvensjonelt amerikansk angrep mot Nord-Korea. På denne måten har Nord-Koreas leder på noen måter klart å utjevne maktbalansen mellom de to landene. Dette fordi trusselen om bare et lite atomangrep har stor betydning for hvordan USA og Donald Trump velger å handle.

I dette eksempelet finnes en rekke spillteoretiske elementer som påvirker aktørenes handlinger. Dette er basert på alt fra en strategis påvirkning på eget utfall, motstanderens strategi og dens payoff. Det kan argumenteres for at dette er et repeterende spill der det hele tiden forekommer små enkelthandlinger (provokasjoner fra begge sider) som påvirker totalsituasjonen. Aktørene må hele tiden vurdere strategien sin ut fra hvilken fremtidig payoff det vil gi, og hvordan motstanderen vil reagere. Spillteorien er på mange måter avgjørende for om utfallet i dette spillet resulterer i en fredelig opprettholdelse av Status Quo eller militær slagkraft. Ved hjelp av spillteorien kan vi få en bredere forståelse for hvordan de to partene vil handle vil reagere på hverandres opptreden. Det som derimot kan gjøre at partene avviker fra det spillteoretiske gitte utfallet, vil være om opptrenden er rasjonell. Vi kan derfor konkludere med at de to partenes rasjonalitet og signalisering av denne, kan få stor påvirkning på utfallet av situasjonen.

Referanser

Bershidsky, L. (2017, juli 6). Does Trump Understand Nuclear Game Theory? (M. Nizza, Red.) Hentet november 8, 2017 fra bloomberg.com: https://www.bloomberg.com/view/articles/2017-07-06/does-trump-understand-nuclear-game-theory