I artikkelen «Valg: Stem på de småpartiene» av Schei (2017) kommer det klart fram at man skal la være å stemme på de store partiene, men heller gå for mindre partier som er rundt sperregrensen. Men ved å stemme på disse partiene tar du en risiko, du får enten mye ut av stemmen din om partiet kommer over sperregrensen eller du vil sitte igjen å føle du har kastet bort din stemme om partiet ditt kommer under denne grensa.

Denne artikkelen kom ut før valget i år, og selv etter valget ser man at de må partiene gjør forskjellen. Selv om den rød-grønne siden fikk flest stemmer totalt, var det den borgerlige siden som fikk flertall i stortinget. Dette fordi 4 partier kom over sperregrensen mot rød-grønne sine 3. Om enten KrF eller Venstre hadde kommet under grensen, eller Rød eller MDG hadde kommer over, ville dette resultatet blitt annerledes. Rød-grønn side hadde da vunnet med sitt flertall av stemmer.

Her ser man risikoen og konsekvensene av å stemme på små partier. Man kan ende med å bestemme hvilken side som får flertallet i stortinget som de som stemte Venstre og KrF, som kan ta store del av ansvaret for at borgerlig side vant. Men samtidig tapte Rødt- og MDG-velgere siden partiene havnet under sperregrensen og dermed fikk lite mandater i forhold til antall stemmer.

Olsson (2017) gir på NRKs nettside muligheten til å se på hvordan endring av sperregrensen ville påvirket resultatet. Hadde sperregrensen vært halvert til 2 % eller lavere ville den rødgrønne siden vunnet valget. Man ser også at om man hadde økt sperregrensen til 4,5 % hadde også det gitt seier til siden med flertall et. Dermed kan man se at hva sperregrensen er har stor påvirkning på resultatet. Men Sperregrensen har og en mening. Den gir mulighet til de som kommer over den å bli med i en regjering og ha innflytelse i avgjørelser mer enn om denne grensen ikke fantes. Grensen gjør at et parti kan få 6 eller mer mandater i motsetning til 1-2 om den kommer under.

Meningsmålinger og media har nok stor innflytelse på hvordan et valg kan gå. Her kan man se om det er sjanse for at ditt parti vill ha sjanse til å nå grensen. Meningsmålinger kan dermed både være motiverende til å gå å stemme for at partiet ditt skal komme over eller om man ikke ser en mulighet for at partiet du tenkte å stemme på får nytte av din stemme. Dermed kan dette vippe begge veier, enten at folk ikke tør å ta risikoen eller at flere faktisk gjør det. Med at de som egentlig tenkte å stemme på et parti ser mer nytte i å stemme noe annet og partiet får dermed ikke stemmerne den ville fått. På den andre siden kan flere får håp eller føler det er taktisk å stemme på det partiet for å få sin side til å få flest mandater og partiet dermed får flere stemmer enn de som faktisk er mest enig i partiet.

Det å følge rådet i artikkelen av Schei (2017) kan og være et taktisk valg, om man egentlig er fornøyd med en av de store partiene kan det fortsatt være lurt å stemme på de små partiene som støtter dette og har mulighet til å komme over denne sperregrensa og dermed gi flere mandater til den siden du er mest enig i. Sperregrensen og meningsmålinger gir en mulighet til taktisk valg, og dette kan føre til at stemmer ikke gir det sanne inntrykk av hva folk mener.

Oppheving av sperregrensen ville gitt partier med over 0,6 % av stemmer sjanse for mandater i stortinget. Dette gir mulighet for å bli hørt i Stortinget, og vil ikke gjør at det blir en stor forskjell på om et parti får 3,9 % eller 4 %. Man finner at ingen andre enn akkurat Rødt og MDG som har nok til dette, så det ville ikke gitt flere små partier som fikk sjanse å komme til stortinget i dette valget. Men med fjerning av sperregrensen ville nok flere sett sjansen for å få flere partier inn om det er noen så de er mer enig i.

Man kan si sperregrensen er der for at små partier skal få større makt enn størrelsen tilsier, men også for å hindre at det blir veldig mange små partier med mange forskjellige meninger. For å få gjennom saker trengs det at det er flere som er enig om samme ting, dette kan man si er lettere om det er få større partier. Samtidig er det uenigheter innad i partier, men disse får ikke alltid like mye fokus som når det er to partier mot hverandre i en sak, og man dermed ikke får sett disse diskusjonene.

I faget ser vi på hvordan taktisk stemming kan påvirke resultat, vet man hvordan andre stemmer kan man ha større utnytte av å stemme taktisk i motsetning til å stemme på det partiet man er mest enig i. I valget har man meningsmålinger som gir deg mulighet til å få et innblikk i hvordan andre stemmer, dette åpner for taktiske valg, men med dette kommer også risiko. Meningsmålinger er ikke hvordan alle andre allerede har stemt og det forandres hele tiden. Man finner nyheter om flere av de små partiene der de har vært over sperregrensen. Hvordan spillereglene er har også virkning på hvordan et resultat blir, som man i faget tar frem forskjellige metoder som gir ulik vinner selv om stemming er lik. Valget er et eksempel på dette ved at metoden og spillereglene gjorde at den rødgrønne siden med flertallet av stemmer ikke vinner. Med andre spilleregler eller metoder kunne resultatet blitt helt annerledes, som eksempel om sidene var telt opp som to store partier.

Olsson, S. V. (2017) Sett sperregrensen – se hvilket flertall du får. Nrk. Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/sett-sperregrensen-_-se-hvilket-flertall-du-far-1.13688704

Schei, A. (2017, 25.08) Valg: Stem på de småpartiene. Dagbladet. Hentet fra: https://www.dagbladet.no/kultur/stem-pa-smapartiene/68631362