Svake forbindelser i sosiale medier

I denne bloggposten kommer jeg til å diskutere hvordan svake forbindelser (“Weak ties”) er blitt mer synlig for oss gjennom sosiale medier, som Facebook, og hvilke betydning det kan ha, i forhold til tiden før sosiale medier. Jeg kommer da til å ta utgangspunkt i de svake forbindelsene man følger og er “venn” med på sosiale medier.

Forskjellen mellom sterke og svake forbindelser

I 1973 utga Mark S. Granovetter “The Strength of Weak Ties”. Granovetter definerte styrken til en forbindelse mellom mennesker ut i fra kombinasjonen av tid, emosjonell intensitet, gjensidig tillit, og de gjensidige tjenestene som karakteriserer båndet.

De sterke forbindelsene vi har i livet vårt, er dem som er innenfor vår innerste sirkel av nærmeste venner og familie. Menneskene som er dine sterke forbindelser, er personer du har en god kontakt med, og gjerne tilbringer en del tid med, og det vil være en informasjonsflyt som gjør at dere vet mye om det samme, på grunn av den kontakten dere har.

Dine svake forbindelser kan defineres som dine bekjente. Gjennom et liv vil man mest sannsynlig skaffe seg flere bekjente (svake forbindelser) enn sterke forbindelser. Tenk på alle dem bekjente du har fått gjennom livet så langt, hvor du for eksempel gjennom en periode av livet ditt har befunnet deg i et sosialt fellesskap som har gitt deg det bekjentskapet, men som du kanskje ikke lenger er den del av. Dette er typisk for eksempel bekjente gjennom skole og studier. Gjennom livet vil man knytte flere svake forbindelser gjennom sosiale nettverk man befinner seg i, på det aktuelle tidspunktet i livet. I denne tiden hvor sosiale medier eksisterer, vil du kanskje også bli “venn” med flere av disse bekjentskapene på sosiale medier, som Facebook. Etter hvert kan det bli en del “venner” på Facebooklisten, som har bygd seg opp gjennom tid og bekjentskap.

Granovetter skrev at svake forbindelser sin styrke lå i hvordan de kan fungere som lokale broer for oss. En lokal bro knytter deg fra et sosialt nettverk til et annet sosialt nettverk, gjennom svake forbindelser. Og det er nettopp disse svake forbindelsene som da kan gi ny informasjon fra andre sosiale nettverk, du selv ikke var en del av. Granovetter brukte jobbinformasjon som eksempel på dette, hvor han hadde spurt flere personer hvordan de hadde fått tak i informasjonen om sin nye jobb. Denne informasjonen kom mest fra menneskenes svake forbindelser. Nettopp fordi våre sterke forbindelser har den samme informasjonen vi har.

Svake forbindelser i sosiale medier

Så består alle dine Facebookvenner av menneskene du utelukkende har sterke forbindelser med? Mest sannsynlig ikke (selv om det selvfølgelig finnes unntak). En gjennomsnittlig Facebookbruker hadde omtrent 200 venner i 2014 (http://www.pewresearch.org/fact-tank/2014/02/03/6-new-facts-about-facebook/).  De aller fleste av dem består av mennesker man har svake bånd til. De fleste av disse personene kan derfor bestå av personer du ikke holder noe særlig kontakt med gjennom en to-veis kommunikasjon. Flere av dem har du kanskje ikke snakket med på flere år. Så hva skiller dag tidens svake forbindelser, som befinner seg på sosiale medier, med tiden før sosiale medier?

Jo, selv om du ikke har noe kommunikasjon med dem lengre, så er de mer synlig og lett å nå for deg i dag på en slik måte de ikke kunne vært i tiden før sosiale medier. Hvis man har levd lenge nok til å ha skaffet seg flere hundre bekjentskap, ville man ikke hatt den “kontrollen” over hva som skjer uten sosiale medier som Facebook. All informasjon er selvfølgelig ikke relevant, og alt som skjer i en persons liv legges nødvendigvis ikke ut på sosiale medier. Det handler mer om at synligheten og den enkle veien til å holde oversikt over bekjentskap.  Så selv om dere ikke har en daglig kontakt eller noen form for to-veis kommunikasjon, er de synlige for deg og andre. Selv lokale broer blir mer synlig for deg og andre gjennom sosiale medier, ved å ha muligheten til å se hvem dine egne facebookvenner sine facebookvenner er. De ulike svake forbindelsene vi har med andre, og deres svake og sterke forbindelser er bare noen tastetrykk unna. Alle er enklere å nå.

Nicole B.Ellison, Charles Steinfield og Cliff Lampe fra Department of Telecommunication, Information Studies, and Media ved Michigan State University ga ut en empirisk artikkel i 2007, kalt «The Benefits of Facebook Friends: Social Capital and College Students’ Use of Online Social Network Sites». I denne undersøkelsen studerte de blant annet hvordan forholdet mellom bruken av Facebook og formingen og opprettholdelsen av sosiale kapital var, ved å spørre college studenter om deres bruk av Facebook. Noe av det de konkluderte med var hvordan den sterke linken mellom bruken av Facebook økte nivået av opprettholdelsen av sosial kapital. Det vil si at venner og bekjente man har hatt fra tidligere, som nå er på ulike steder og stadier i livet, holdt “kontakten”, og det opprettholdt det bekjentskapet, ved at man fortsatt på en måte er synlige for hverandre. De konkluderte også med at muligheten til å opprettholde den svake forbindelsen, kan muligens gi verdifulle muligheter for å oppnå ny og relevant informasjon, man ellers kanskje ikke ville fått.

Alt i alt kan man vel si at sosiale medier består i hovedsak av en stor gjeng med svake forbindelser. Sosiale medier består absolutt ikke bare av nyttig og relevant informasjon, men poenget er at synligheten sosiale medier gir, over de svake forbindelsene, kan gi muligheten til å få tak i informasjon man ellers ikke ville fått.

 

Referanser:

Mark S. Granovetter, 1973, https://sociology.stanford.edu/sites/default/files/publications/the_strength_of_weak_ties_and_exch_w-gans.pdf  Lest 14.11.17

B Ellison, Steinfeild, Lampe, 2007 Lest 14.11.17  fra:http://www.michelepolak.com/200fall11/Weekly_Schedule_files/Ellison.pdf

Easley, Kleinberg, 2010 Lest 14.11.17 fra: http://www.cs.cornell.edu/home/kleinber/networks-book/