The beauty contest game
Heia bloggen
The beauty contest game er en teori innen spill teori som stammer fra den kjente økonomen John Maynard Keynes som utviklet et» konsept for å forklare pris svingninger i aksjemarkeder.» Keynes sammenlignet pris svingningene i aksjemarkedene med en fiktiv konkurranse hvor rasjonelle aktører skulle velge ut de 6 av 100 mest attraktive ansiktene. De aktørene som valgte det mest populære ansiktet kunne vinne en premie. En naiv strategi var å velge ut de ansiktene som aktørene selv syns så best ut, mens en mer uttenkt strategi var å velge de ansiktene som man antok at majoriteten syns var attraktive. Altså gjøre et valg basert på kunnskap av allmenheten. Dette kan tas et steg lengre hvor man antar at alle aktørene har meninger om denne allmennkunnskapen.
“. There are some, I believe, who practice the fourth, fifth and higher degrees.” (Keynes, General Theory of Employment, Interest and Money, 1936). I følge Keynes så kan man ta strategien enda lengre siden rasjonelle aktører vil prøve å forutse utfallet ut ifra hva de tror andre rasjonelle aktører har valgt. Keynes brukte dette for å forklare hvorfor investorer og spekulanters oppførsel i aksjemarkedet er vanskelig å forutse. Investorer må tenke på hva andre mener om aksjene som blir investert i.
En videreføring av Keynes sin teori er «p-beauty game» utviklet av Alain Ledoux. I dette spillet blir deltakerne spurt om å velge et heltall for eksempel mellom 0 til 100 og skal da gjette p som er gjennomsnittet av alle valgte heltall. P er som oftest 2/3 eller 1/2. «I dette spillet er det ingen strikte dominante strategier, men det er et unikt pure strategy nash equilibrium.» Likevekten blir funnet ved å bruke iterative elimineringer av svake dominante strategier. Spillerne eliminerer først de valgene som ingen rasjonelle aktører ville valgt som for eksempel å velge over 2/3(66 2/3) av 100. Der ifra iterer man videre nedover, 2/3 av 66 2/3 er også en svak dominant strategi. Iterasjonen fortsetter helt til alle tall over 0 er eliminert. Spillet viser forskjellen mellom perfekte rasjonelle aktører og den rasjonelle allmenn kunnskapen av aktørene. Hvis alle er perfekte rasjonelle aktører og bruker den iterative eliminerings metoden så er den vinnende strategien å velge 0, men siden det ikke er allmenn kunnskap å vite om den strategien og i tillegg kan man forvente at andre aktører opptrer irrasjonelt så vil det være rasjonelt å velge over 0.
Spillet har blitt testet flere ganger med p=2/3 og heltall mellom 0 til 100. Det første eksperimentet med disse tallene ble utført av Rosemarie Nagel og resultatet ble 24.49. Forsøket har også blitt gjort over internett og i magasiner. «Spille the beauty contest game over nettet produserer like resultater som Nagel, mens å spille i en avis eller magasin gir deltakerne mer tid og da tenker de et steg videre.» (Frank,Björn 2009). To forsøk som er gjort i magasiner ga mye lavere resultat enn Nagels første eksperiment. Et eksperiment i et magasin av Selten og Nagel ga 14,72 og et annet i the financial times av Thaler ga 12.61.

Referanser

Keynes, John Maynard (1936). The General Theory of Employment, Interest and Money. New York: Harcourt Brace and Co.
Wikipedia(2017), Guess 2/3 of the average, Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Guess_2/3_of_the_average [15.11.2017]
Wikipedia(2017), Keynesian beauty contest, Tilgjengelig fra:
https://en.wikipedia.org/wiki/Keynesian_beauty_contest[15.11.2017]
Frank, Björn(2009) 6000 chess players took part in our beauty contest Tilgjengelig fra: http://en.chessbase.com/post/6000-che-players-took-part-in-our-beauty-contest [15.11.2017]