Skrevet av dbo009 og khu010

Dato: ​ 30.09.2018

Internett har i alle år vært en åpen plattform for alle. Hvem som helst kan laste opp og dele hva
man vil til en veldig stor grad, uten at det i de fleste tilfeller vil utfalle nevneverdige følger av det.
Dette tilrettelegger for ulovlig deling av opphavsrettig innhold, noe som fører til stor misnøye for
mange store selskaper, kanskje spesielt innen musikk og filmbransjen. Opphavsrettighetloven i
EU har allerede satt i gang tiltak for å dempe slik spredning, som at opplasterne kan måtte stå
ansvarlig for handlingen, og at nettsidene selv må slå ned på innholdet når de får kjennskap til
brudd på opphavsretten. Mandatsmedlemmene styrer mye av iverksettelsen på egenhånd, så
hvor hardt loven oppfølges kan variere mellom medlemslandene og opphavslandet til en
nettside. Underholdningsindustrien har lenge følt at dagens metoder er for lite effektive, særlig
med tanke på den økende digitaliseringen som stadig får større omfang i det moderne
samfunnet, og har derfor fremmet en fornyet versjon av rettighetsdirektivet for å etterfølge
internettets utvikling. Folk har etterhvert fått med seg dette endringsforslaget, og særlig to
artikler har fått mye oppmerksomhet for sine potensielle implikasjoner dersom de implementeres
feil.

Artiklene som har måtte tåle hardt vær heter formelt “Article 11” og “Article 13”, men blir ofte kalt
mer beskrivende “Link Tax” og “Upload Filter”.

Artikkel 11 og 13 er inkludert i del av et forslag til utvidelse av en forordning som EU kan innføre
dersom den blir vedtatt i den endelig avstemningen som vil finne sted en gang etter nyttår. En
forordning svarer til en bindende rettsakt som fastsetter en rekke mål som medlemslandene må
oppnå. Det er likevel opptil hvert enkelt land å utarbeide egne lover for hvordan disse målene
skal realiseres ​ (European Union, 2018)​ . Det nye reglementet har som formål å sikre at alle
innholdsskapere får anerkjennelse, beskyttelse og betaling for opphavsbeskyttede verk.
Insentivet bak reglementet er å gi en mer rettferdig distribusjon av den økonomiske gevinsten
som skapes av disse verkene. Slik det er nå, er det de store delingsplattformene som sitter igjen
med den største delen av kaka, mens de kreative hodene bak innholdet som disse plattformene
tuftes på, dør ut (Europarl.europa.eu, 2018). Et større antall internettbrukere har stilt seg kritisk til den nye forordningen og er bekymret hvorvidt mye av uskyldig brukerdelt innhold på nettet vil
påvirkes. Dette avvises av EPP medlemmet Axel Voss som er en av hovedbakmennene for
forslaget i det Europeiske Parlament. Han klargjør at ansvaret ligger hos plattformene og at
brukerne er allerede fritatt fra opphavsretten, så sant det inngår som ikke-kommersielt bruk
(Europarl.europa.eu, 2018). Det er i midlertidig uklart om dette betyr at plattformene må ta
regningen for brukerdelt innhold som innehar opphavsbeskyttet materiale. Hvis dette er tilfellet,
kan man spørre seg hvorvidt de er villig til å dekke dette eller om det heller velger å filtrere bort
innholdet istedenfor. Dette kan få store konsekvenser for tjenester som Reddit, Facebook og
Twitter, hvor store deler av innholdet er hentet fra andre nettsteder og gjengitt på disse
tjenestene som brukerdelt materiale. Vi kan også spørre oss hvilke konsekvenser dette vil få for
mindre nettsteder eller nyoppstartede tjenester som må forholde seg til dette regelverket. Skal vi
forvente at de har ressurser og kapasitet til å drive kontinuerlig overvåking av nettstedet for å
være i tråd med reglene?

Artikkel 13 setter krav til tjenestetilbyderne/plattformene om å ha tiltak for å sikre at
opphavsbeskyttede verk som er lastet opp av brukere er lovlig brukt. Her nevnes det tiltak som
avtaler mellom rettighetshavere og tjenestetilbyderne og bruk av innholds gjenkjennelse
teknologier. Med andre ord, så sitter de med valget mellom å ha kostbare avtaler med
rettighetshavere eller å hindre at innholdet vises i det hele tatt. For mindre tjenestetilbydere kan
de bli problematisk å skaffe seg slike avtaler, da deres betalingsevne er betraktelig svakere.
YouTube har allerede en mekanisme på plass for å gjenkjenne kopibeskyttet materiale. Dette
system kalles Content ID og er et automatisert system for å skanne videoer for brudd på
opphavsretten (Support.google.com, 2018). Systemet er i drift og fungerer, men har i mange
tilfeller gjort feil til stor frustrasjon fra brukerne. YouTube bruker eeplox fikk erfare dette da han
forsøkte å legge ut en video der har plukker noen ferske ingredienser til en salat han skulle
lage. YouTube identifiserte videoen som opphavsrettet materiale fra musikk selskapet,
Rumblefish. Hva var årsaken? I bakgrunnen kunne man høre kvitringen av noen fugler, noen
som var nok til å trigge systemet (Messieh, 2018). Hvis selv ikke et multimilliard-dollarselskap
som Google klarer å lykkes med et slikt system, hvordan skal man da forvente at andre gjør
det?

Da er det ikke så rart at forslaget har skapt reaksjoner, når brukere på førstehåndsbasis har fått
opplevd hvordan system har fungert i praksis. Dette er også snakk om systemer som har værtutviklet over flere år, men som fortsatt ikke klarer effektivt nok å filtrere det som faktisk
algoritmen har som hensikt å fjerne, uten at det ikke går utover uskyldige brukere.

Artikkel 11 sin beskriving om å legge en lisensavgift hos alle nettsider som benytter seg av
lenker til opphavsbeskyttet publikasjoner har også vært testet på et tidligere tidspunkt som
omhandlet Google. Dette var en spansk lov som ble vedtatt seint i 2014 som pålagte alle
nyhetsutgivere å kreve lisensavgifter fra Google dersom det ble linket til artikler på deres
nettsider, selv for selskaper som ikke hadde lyst å inngå dette. Google’s svar var å rett og slett å
stenge av sin spanske del av Google News, slik at landets brukere ikke lenger kunne få tilgang
til denne siden. En påfølgende studie om effekten har vist senere at dette ikke overraskende
gikk negativt utover for utgiverne. Mens de aller største i landet så mindre fall på 2 prosent og
høyere, så har mindre publiserere måtte tåle fall på opp mot 15 prosent i trafikk (Digital, C,
2015).

Dette er eksempler fra kun to nettsteder som viser hva som mulig kan være i vente for alle
brukere dersom direktivet iverksettes på feil måte og disse nye restriksjonene blir lovpålagt hos
alle nettsider. Sider fra de store nettaktørene som Google, Facebook og Twitter er ikke bare
populære nettsteder, men også portaler for trafikkflyt til andre nettverk. De skaper forbindelser
og nye relasjoner, som gir adgang for større spredning av idéer, kunnskap og informasjon som
ellers ville vært lukket i sin egne komponenter. Det disse endringene gjør er å skape
restriksjoner for forming av kantene mellom nodene i et sosialt nettverk. Det kan gi utslag for at
færre svake kanter skapes ved at nodene rett og slett ikke får tilgang til noder i andre
komponenter, og dermed ikke gir mulighet for sammenslåing til større nettverk hvor informasjon
fritt kan bevege seg imellom ​ (Easley and Kleinberg, 2010)​ . Resultatet av noe slikt kan da føre til
at det åpne internettet vi har i dag tilfaller til en mer fragmentert utgave hvor istedenfor ett stort
åpent nettverk så havner folk i mer lokale komponenter hvor det blir vanskeligere å finne
forbindelser til andre informasjonskilder. Når selv bakmennene bak nettets skapelse som Tim
Berners-Lee og Vint Cerf stiller seg i mot endringsforslaget, så bør man spørre seg hvorvidt
disse endringene kanskje er forhastet og for lite gjennomtenkt til å innføres i sin nåværende
form (Plikk, 2018)​ .

Kilder:

• European Union. (2018). ​ Regulations, Directives and other acts – European Union – European
  Commission ​ . [Internett] Tilgjengelig fra: https://europa.eu/european-union/eu-law/legal-acts_en [Lest 22
  sep. 2018].
• Support.google.com. (2018). ​ Slik fungerer Content ID – YouTube Hjelp . ​ [Internett] Tilgjengelig fra:
  https://support.google.com/youtube/answer/2797370?hl=no [Lest 22 sep. 2018].
• Messieh, N. (2018). ​ YouTube’s Automated Copyright System Triggered by Chirping Birds . ​ [Internett] The
  Next Web. Tilgjengelig fra:
  https://thenextweb.com/google/2012/02/27/a-copyright-claim-on-chirping-birds-highlights-the-flaws-of-yout
  ubes-automated-system/ [Lest 22 sep. 2018].
• Europarl.europa.eu. (2018). ​ Copyright reform: “We want to protect creatives’ rights” | News | European
  Parliament ​ . [Internett] Tilgjengelig fra:
  http://www.europarl.europa.eu/news/en/headlines/society/20180628STO06869/copyright-reform-we-want
  -to-protect-creatives-rights [Lest 20 sep. 2018].
• Mullin, J. (2015) ​ New study shows Spain’s “Google tax” has been a disaster for publishers. ​ [Internett]
  Tilgjengelig fra:
  https://arstechnica.com/tech-policy/2015/07/new-study-shows-spains-google-tax-has-been-a-disaster-for-
  publishers/ [Lest 27 sep. 2018].
• Digital, C. (2015). ​ Cierre de Google News: los grandes diarios han perdido un 2% de tráfico en Internet ​ .
  [Internett] Confidencial Digital. Tilgjengelig fra:
  https://www.elconfidencialdigital.com/articulo/medios/Cierre-Google-News-trafico-Internet/201501281944
  58075991.html [Lest 27 sep. 2018].
• Easley, D. and Kleinberg, J. (2010). ​ Networks, crowds, and markets ​ . 1st ed. New York: Cambridge
  University Press.
• Plikk, N. (2018). ​ Kontroversiell lov nedstemt i EU . ​ [Internett] Tek.no. Tilgjengelig fra:
  https://www.tek.no/artikler/kontroversiell-lov-nedstemt-i-eu/441630 [Lest 29 sep. 2018].