Av Hanna Birkeland

En karakteristikk som finnes i de aller fleste sosiale nettverk er likhet. Vennene dine vil som oftest ikke bare ha samme humor og interesser som deg. Generelt vil dere være like på andre områder også, som for eksempel bosted, alder, rase, yrke eller studie, politiske meninger etc. Et slik fenomen kalles homophily, et prinsipp som går ut på at man pleier å være lik sine venner. Homophily danner et fundamentalt bilde på hvordan slike karakteristikker kan forme linker mellom folk (Easley & Kleinberg, 2010).

Hvordan man kommer overens med andre folk i et sosialt nettverk, påvirker ens status og viktighet innad i det nettverket. I jobbsammenheng for eksempel, kan en god tone med sjefen og kollegaer føre til større påvirkningskraft og tilgang til viktig informasjon, som jobbtilbud og høyere stillinger. Men hva har det å si for de som ikke deler samme karakteristikker som sjefen, eller sine kollegaer? I en artikkel fra 2018 av Fariba Karimi et al., viser forfatterne til sin forskning på minoriteter i sosiale nettverk, og hvordan homophily påvirker dem. Det blir konkludert med at homophily kan bidra til å begrense en minoritetsgruppe sin evne til å etablere forbindelser med en majoritetsgruppe og tilgangen deres til ny informasjon (Karimi, 2018).

Forfatterne tar i bruk en sosial nettverks-modell, med forskjellige grader homophily og gruppestørrelse, hvor rangeringen til en node i et nettverk er bestemt av hvor mange sosiale koblinger noden har. I hvert nettverk vil flertallet av folk dele en karakteristikk, og målenheten for homophily blir definert som h. Desto større h er, desto større sannsynlighet er det for at folk i nettverket danner sosiale koblinger med folk lik seg selv. Når h > 0.5, utviser nettverket homophily. Når dette er tilfellet, blir majoritetsgruppene de overlegne og former raskere koblinger enn det minoritetsgruppene gjør. Selv om størrelsen på minoritetsgruppen er relativ stor i en slik situasjon, vil likevel en liten andel av dem oppnå høy rangering. Si 30% av nettverket er minoriteter. Selv om dette er tilfellet, vil et få antall av de prosentene være en av de med høyest rangering. I slike situasjoner vil majoriteter raskt oppnå en høy og stabilisert rank, noe som etterlater få muligheter for minoriteter å klatre på rangstigen. En slik situasjon kan blant annet sammenlignes med fenomenet «rich-get-richer», som essensielt går ut på at en populær gjenstand eller person vil bare fortsette å oppnå mer popularitet, som kan gjøre det vanskeligere for andre gjenstander å komme til. Hvis h er mindre enn 0.5, er nettverket heterogent, som tilsier en samlet gruppe med ulike karakteristikker. Det viser seg at i heterogene nettverk former minoritetsgrupper raskere sosiale koblinger enn majoritetsgrupper, hvor minoritetene da har en stor fordel. En slik situasjon vil derimot ikke være særlig gunstig for majoriteten, siden de fleste noder tilhørende majoriteten vil da være linket til minoritetsnodene, noe som gir dem mye større ranking, og man ender igjen opp men en situasjon hvor en gruppe er mer overlegen enn den andre.

Homophily og heterogene forhold påvirker ikke bare rangeringen til nodene i et nettverk. Forfatterne viser også til en studie, om spredning av informasjon i nettverk. Der ble det fremvist at brukere knyttet til majoritetsgrupper har flere tilkoblinger og er eksponert for mer informasjon enn det minoritetsgruppen er. Ankomsttiden for informasjon fra majoritet til minoritet viser seg å øke gradvis med grad av homophily, og sannsynligheten for at informasjonen i det hele tatt når fram, synker konsekvent desto større grad med homophily. Dette fører til at minoriteter kan gå glipp av viktig informasjon som i jobbsammenheng kan gi tilgang til nye ideer, eller som nevnt tidligere, minske sjansen for nye karrieremuligheter. Igjen vil majoriteten ligge på fordelene som gjør det vanskeligere for minoriteten å bevege seg oppover.

Hva kan bli gjort for å unngå at slike situasjoner oppstår? I artikkelen blir det foreslått forskjellige måter som kan øke rangeringen til minoriteter. Det blir bevist analytisk at minoriteter kan forbedre rangeringen ved å være mer sosial aktiv (Karimi, 2018). Men gitt at man er av minoriteten, kan det være vanskelig og ubehagelig å prøve å passe inn i en gruppe hvor man har klare forskjeller fra de fleste, og da gjerne føle seg truet. Si kvinner i et mannsdominert yrke former kun linker til andre kvinner på jobb. Dette skaper et klart skille mellom kjønnene, og det kan da være vanskelig å bryte dette skillet på egenhånd. Det vil trenges hjelp fra begge parter for å skape et miljø som er åpent for alle. Både majoritets- og minoritetsgrupper burde gjøre sitt beste for å skape et samlet miljø ved å inkludere alle, selv de man ikke er lik. Som sagt, det kan være vanskelig for en undertrykket gruppe å stå opp for de som sitter på makten, og derfor bør alle grupper jobbe for at rangeringen blir balansert.

Referanseliste:
Easley, D. & Kleinberg, J. (2010) Networks, Crowds and Markets. Cambridge University Press

Karimi, F. (2018) Homophily influences ranking of minorities in social networks. Scientific Reports [Internett], 23. July. Tilgjengelig fra: https://www.nature.com/articles/s41598-01829405-7?utm_source=commission_junction&utm_medium=affiliate [Lest 1. november 2019]