The game of basketball in networks
Basketball er en av verdens mest populære og underholdende sporter. Den er ikke så utbredt i Norge som i andre land, men jeg vil her forklare litt hvordan spillet fungerer, samt se hvordan sporten har utviklet seg i løpet av dens levetid.
Jeg har tatt utgangspunkt i denne artikkelen: http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0047445 der jeg vil vinkle det litt i min egen retning – nemlig med hovedfokus på et basketball-lag.
Houston Rockets er et lag fra Texas som spiller i den amerikanske basketligaen NBA, som regnes som verdens beste liga. Rockets blir regnet som et av de beste lagene i NBA, og derfor vil det være interessant å se laget deres i et nettverk. Jeg valgte å bruke statistikken til laget fra sesongen 2016/2017 der Rockets endte på en 3.plass i grunnserien (slått ut i kvartfinalen i sluttspillet). Spillerne på laget representerer nodene og kantene (pilene) mellom spillerne representerer målgivende pasninger (assists). Nodenes størrelse er en betegnelse på hvor mange poeng spilleren scoret i løpet av sesongen, og størrelsen på kanten avgjør hvor mange assist spillerne hadde seg imellom. Nettverket inkluderer kun de fem beste spillerne på laget for å holde det oversiktlig.
Det er lett å se at den noden med høyest degree-centrality er PG (point guard). Dette er som regel playmakeren i laget, men ikke nødvendigvis lagets viktigste/beste spiller. I dette tilfellet er det nok det. Spilleren er James Harden som scoret 37% av lagets (disse 5 spillerne) poeng og hadde 55% av alle de målgivende pasningene. Harden endte på 2.plass i antall poeng per kamp i hele ligaen, og 1.plass i antall målgivende pasninger per kamp. Dermed vil det være naturlig for Rockets å la Harden styre angrepet og være mest involvert.
I dagens basketball ser et nettverk ca likt ut for de fleste lagene i NBA, men slik har det ikke alltid vært. Spillet er utrolig preget av spillere som er gode til å skyte lange skudd i form av 3-poengere og som har utrolig god ballkontroll. Dette er som regel spillere som spiller PG, SG (point guard) eller kanskje SF (small forward). Det finnes selvfølgelig unntak med spillere som er store og sterke og gode nærmere kurven, men man kan se at basketball var mye mer dominert av høye spillere før.
Et eksempel er legendene Wilt Chamberlain og Bill Russell, som var de soleklart største stjernene på 60- og 70-tallet. De spilte begge posisjonen Center (C), som vi kan se på nettverket til Houston Rockets er vesentlig mindre brukt i angrepsspill i dag.
Dette er nettverket til laget til Philadelphia Warriors fra 1961-62 sesongen, og vi kan se tydelig at lagets stjerne, Wilt Chamberlain (C), tar seg av det meste av poengscoring da han scoret ca halvparten av lagets poeng. Lagets taktikk er også tydelig: prøve å gi ballen til C da han er den beste poeng-scoreren. Man ser også at det er mye færre målgivende pasninger enn i dag, men det kan skyldes også at reglene er forandret litt på siden den gang. Man har nemlig innført en 3-poengslinje, som gjør at man kan få 3 poeng av å score fra bak denne. Dette våpenet er også dagens Houston Rockets sitt viktigste element i spillet da de både scoret flest (14.4) og skjøt flest (40.3) i gjennomsnitt per kamp, som er mest i hele ligaen. 3-poengs-skudd er veldig ofte scoret etter en målgivende pasning, altså at spilleren som scorer har blitt spilt fri av en lagkamerat og ikke har driblet seg til scoringen selv. Vi ser også at Chamberlain ikke har særlig mange assist, da hans prioritet var å score selv, i motsetning til James Harden som er god til begge deler.
Basketball-statistikken er hentet fra: